AKTUELT
Inføringskurs
vår 2017
2. mars.- 16. mars.
Les mer her

Foredrag "Radical Silence" lagt ut på Artikler / Lenker

Ny og ønsker å bli kjent med zen praksis?
Vi har åpen meditasjon søndager kl 10:00. Orientering 09:30 etter avtale.

Les mer ...

OM ZEN
Zen er en gren av buddhismen som legger spesiell vekt på meditasjon - en praksis hvor man fokuserer på sinnet.

Les mer ...

Zazen sangen
Levende vesener er opprinnelig alle buddhaer.
Det er som is og vann.

Les mer ...






OM ZEN



Zen er en gren av buddhismen som legger spesiell vekt på meditasjon - en praksis hvor man fokuserer på sinnet. I zen-meditasjon forsøker vi å overkomme uro, sløvhet og fastlåste tankemønstre. Det legges vekt på egen erfaring - innsikt i oss selv og vår oppfatning av verden. Med dette prøver vi å finne tilbake til vår opprinnelige natur.

Den mest sentrale meditasjonsformen i zen er zazen, som betyr "sittende meditasjon". I zazen bringer man kroppen i balanse og retter oppmerksomheten mot pusten. Når man følger pusten, er man tilstede i øyeblikket.

Det som kjennetegner zen er enkelhet, klarhet og åpenhet.

Så fantastisk, så vidunderlig!
Jeg bærer ved, jeg henter vann.


Bakgrunn

Buddhismen ble introdusert i Kina i det første århundret etter Kristus. Buddhistiske religiøse og filosofiske ideer, buddhistisk moral og etiske normer var i India på mange måter helt forskjellige fra de kinesiske filosofiske og religiøse systemer. Det tok derfor tid før buddhismen slo rot i det kinesiske samfunnet. Buddhismen ble aldri en 'statsreligion' i Kina, men stilte seg vanligvis etter konfusianismen og taoismen.

Ved utgangen av det 6. århundre, da munken Bodhidharma kom fra India til Kina, var de viktigste buddhistiske skrifter blitt oversatt til kinesisk, en formidabel oppgave på grunn av fundamentale forskjeller mellom kinesisk og sanskrit/pali. På det tidspunkt var buddhismen noe som interesserte kineserne på det filosofiske plan.

I zen-tradisjonen var det Bodhidharma som først sterkt understreket meditasjonens betydning som kjernen i buddhismen – en motvekt til den filosofiske interessen. Det var denne vektleggingen som til sammen med kinesernes praktiske livsholdning ble begynnelsen på zen tradisjonen. Zen er den japanske uttalen av chan, som igjen er den kinesiske måten å uttale dhyana på, og dhyana er sanskrit for meditasjon – det som den historiske Buddha praktiserte da han fikk gjennombruddet sitt. Chan delte seg i forskjellige retninger. Forskjellene handlet først og fremst om treningsstil, ikke det grunnleggende innholdet.

På tross av ulike ugunstige omstendigheter, blant annet perioder med forfølgelse, ble buddhismen gradvis en integrert del av det kinesiske samfunnet, og kom til å få stor påvirkning på kinesisk tenkning. Årsaken til at buddhismen overlevde i Kina var dens evne å tilpasse seg kinesisk samfunn og kultur.

Fra Kina spredte buddhismen seg videre til Korea, Vietnam og Japan.


Spørsmål om sinnet

I det 6. og 7. århundre var både munker og lærde engasjerte i glødende diskusjoner om stridsspørsmål angående buddhistisk filosofi. Et av spørsmålene som kineserne var opptatt av dreide seg om sinnets natur og spørsmålet om mennesket opprinnelig er godt eller ikke. De skriftene som handlet om begrepet 'buddha-natur' (som betyr at alle sansende vesener har et iboende potensial for å bli en buddha) var særlig tiltrekkende for kineserne. Disse skriftene la vekt på den grunnleggende godheten i mennesket, siden alle er utrustet med buddha-natur. Dette synet fant lettere fotfeste i Kina enn i India. En mulig grunn til at teorier om buddha-natur slo røtter i Kina kan være at man også i konfusianismen og taoismen antok at menneskenaturen er grunnleggende god.

I tillegg til teorier om buddha-natur, utdypet kinesiske buddhister 'bare sinnet' (cittamatra) filosofien i Yogacara-skolen, som så på alle fenomener som produkter av sinnets projiseringsaktivitet – også de som man vanligvis anser som objekter i verden. De utviklet systemer som forklarte sinnets virkemåte i sansende vesener, og opprinnelsen til illusjon og opplysning. En niende bevissthet, 'den ubesmittete bevissthet', la de til de åtte fra Yogacara-skolen: De 5 sansebevisstheter (syn, lyd, lukt, smak og berøring), den begrepsdannende bevissthet, ego-bevisstheten og 'lager'-bevisstheten – som alle ble betraktet som illusoriske i det de, i likhet med alle fenomener, er tomme for selv-eksistens.

De tidlige zen-skriftene var svært opptatt av ideen om sinnet, ikke bare fra et teoretisk synspunkt, men med hensyn til meditasjonsteknikker rettet mot oppnåelse og bevaring av 'buddha-sinnet'. Skriftene skulle oppfattes som anvisninger – en finger som peker mot månen. Poenget er å ikke se på fingeren, men på månen. I tillegg ble det brukt en teknikk som ble refererte til som 'kontemplativ analyse'. Dette innebar tolkning av tradisjonelle begreper fra buddhistisk lære – som 'de fem dødelige synder' (å drepe sin mor eller far eller en arahat, skade en buddha samt å forårsake splittelse i sanghaen) og 'de seks fullendte egenskaper' (gavmildhet, disiplin, tålmodighet/utholdenhet, iherdighet, meditasjon, visdom) – for å forstå sinnets virkemåte. Det er mye som tyder på at den tidlige zen-bevegelsen vokste ut fra filosofiske diskusjoner i det 6. århundre, men samtidig var den en reaksjon mot en overdrevet intellektuell behandling av sinnet.


Plutselig opplysning

I det 8. århundre ble opplysningens natur et hett emne i zen-kretser. Fordi man mente at buddha-natur i utganspunktet er iboende og dermed i seg selv ikke lar seg dyrke eller forbedre, men bare kan enten erfares eller ikke erfares, ble opplysningserfaringen ansett som en plutselig opplevelse. I motsetning til andre buddhistiske skoler, antok man at de som praktiserte ikke behøvde å praktisere utallige liv for å således gradvis oppnå opplysning, men at ens eget sanne sinn kunne realiseres akkurat her og nå, i hvert eneste øyeblikk, i en hvilken som helst daglig aktivitet. Men selv om dette spørsmålet påvirket utviklingen av læren, forble de 'gradvise' sider av praksisen upåvirket. Meditasjon, sutra resitasjon og arbeid forble munkenes hverdag.


Nedtegnete utsagn og koaner

I det 8. århundre begynte kineserne å utvikle en annen type litteratur som er karakteristisk for zen-skolen, de såkalte 'nedtegnete utsagn'. Heller enn å gjøre rede for doktriner, handlet de nedtegnete utsagn om hendelser og uttalelser fra zen-mestre. Koaner (koan er den japanske uttalen av kinesisk 'gongan'), som betyr 'offentlig sak', er vanligvis korte historier om mestrene og deres samspill og samtaler med deres elever. Koan-litteraturen vakte interesse i vesten fordi mange koaner er fremstilt som gåter og forteller oss om usedvanlige og paradoksale uttalelser og hendelser fra historiske zen-mestres liv og virke.

Koaner ble brukt som et middel for å skjære gjennom det dualistiske begrepsdannende hverdagssinnet, idet de ikke kunne løses med intellektet. Hensikten var å skape en 'minikrise' hvor den konvensjonelle tenkningen var utmattet. I den følgende desperasjonen kom et gjennombrudd med innsikt i ens eget iboende rene sinn. Koaner som: "Hvorfor kom Bodhidharma fra vesten?", "Vis meg lyden av en hånd som klapper." eller "Har en hund buddha-natur?" kunne ikke besvares med ord; innsikten i dem måtte manifesteres gjennom intuitiv handling.

De mange rare historier som kom ut av disse utvekslingene fascinerte lesere i vesten, og de dro slutninger om at zen var 'fri' og 'antiautoritær'. Dette synet tok imidlertid lite hensyn til livsformen som fantes historisk zen-klostre. Klosterlivet var strengt og rigid innrettet, og ble styrt av mange ordensregler. Uvanlig oppførsel var kun tillatt i visse situasjoner, f.eks. i samtaler med mesteren. I zen-buddhismen har det alltid vært en viss spenning mellom målet om frigjøring og den strenge disiplinen i munkenes hverdagsliv.


Japan

Da zen ble overført til Japan omkring år 1200 av munken Eisai vakte det interesse hos aristokratiet og krigerklassen, og Rinzai-skolen, som er en av de to hovedskoler innen zen i Japan (den andre kalles Soto), slo rot. På dette tidspunktet var det japanske samfunnet et føydalsamfunn, og den hierarkiske og autoritære oppbyggingen påvirket zen sterkt. Klosterlivets disiplin ble videreutviklet, og den minste detalj i hverdagsrutinene ble regulert, som hvordan gå på toalettet, hvordan bade, hvordan sove, og utallige detaljer i kjøkkenarbeidet. Dette var ment som et hjelpemiddel for å skjerpe oppmerksomheten på opplysning i hvert øyeblikk gjennom hele dagen. Noen ganger førte det imidlertid også til en rent formalistisk, 'død' praksis. Soto-skolen ble overført til Japan av munken Dogen, den andre japanske zen-mester som formidlet zen fra Kina til Japan. Dogen anses i dag som en av de mest betydningsfulle tenkere i japansk historie.

Zen vevde seg inn i og påvirket japansk samfunn og kultur på mange områder, og har gjenklang innen bl.a. no-teater, te-seremonien, kalligrafi og kunst, hagestell og kampsport.


Upaya - Buddhismen i Vesten

Begrepet upaya betyr 'egnete midler'. Det innebærer at en buddhistisk lærer bruker midler som er tilpasset elevens spesielle forutsetninger og behov. Hvis man utvider dette begrepet, omfatter det også den prosessen hvor den buddhistiske læren tilpasser seg forskjellige kulturelle forutsetninger. Denne tilpasningsevnen hjalp buddhismen å utvikle seg og ekspandere i fremmede, noen ganger fiendtlige omgivelser. På denne måten er japansk zen et resultat av en gjensidig påvirkning mellom buddhismen og den kinesiske og den japanske kultur. Upaya hjelper oss også å forstå hvorfor buddhismen utviklet seg på veldig forskjellige måter i ulike land.

Nok en gang er buddhismen i en omplantningsprosess, denne gang til vesten. Denne prosessen er bare så vidt begynt. Buddhismen ble påvirket av de politiske og kulturelle omgivelsene i Kina, som var et keiserrike, og Japan, som var et føydalsamfunn. Zen bærer preg av disse systemene i sin lære, praksis og organisasjon. Hvordan vil vestens ideer om individet og dets frihet og rettigheter møte buddhismens lære om anatman (ikke-selv) og de sterke hierarkiske og autoritære elementene i tradisjonell zen? Individet stilles ofte i annen rekke i de kinesiske og japanske samfunn, og folk i vesten reagerer annerledes på tradisjonelle zen-læremåter.

Tilpasningen av buddhismen til en annen kulturell og sosial bakgrunn er en lang prosess. Det tok over 500 år før buddhismen slo røtter og ble integrert i det kinesiske samfunnet.

Buddhismen er forholdsvis ung i vesten, og er enda bare i begynnelsen av denne prosessen. Lærerne og de som praktiserer buddhismen blir ofte konfrontert med spørsmål om hva som bør taes vare på fra tradisjonen og hva som bør forkastes av kulturelle grunner. Dette spørsmålet er vanskelig og må behandles ettertenksomt.

Buddhismen og zen kan gi verdifulle innspill og bidrag til vestens samfunn, siden de legger vekt på individets konkrete livsbetingelser framfor ideologiske dogmer eller abstrakte begreper om det absolutte eller Gud. Zen-buddhismen understreker at kun gjennom ens egen anstrengelse og praksis kan man nå erkjennelse og frigjøring. Det finnes ingen utenforstående Gud som frelser. I denne anstrengelsen må man fokusere på sinnets prosesser. Buddhismens, især zens fokusering på sinnet er en hovedgrunn til at buddhismen tiltrekker seg interesse i vesten. I det 20. århundre har mange filosofer og psykologer viet menneskesinnets gåte mye oppmerksomhet. På en tilsvarende måte som buddhismen, erkjenner noen retninger i psykoanalyse og psykoterapi at det å bli bevisst mentale prosesser kan frigjøre helbredende krefter i individet. Selv om zen tar utgangspunkt i en annen filosofisk bakgrunn og bruker andre metoder, er det akkurat den samme helbredende prosess som utgjør praksisens hjerte. Hvis zen-buddhismens meditasjon, praksisform og filosofi blir anvendt på en riktig og passende måte, kan den bidra med verdifulle midler for folk i vesten som innser at deres søken etter livets mening begynner og ender i sinnet

– Toko Christoph Anderl


Å studere buddhisme er å studere seg selv.
Å studere seg selv er å glemme seg selv.
Å glemme seg selv er å bli opplyst av alle ting.

– Dogen zenji
















FORSIDE
AKTIVITETER
INNFØRINGSKURS
ARTIKLER / LENKER
LÆRERE
  SESSHIN
  OM RINZAI ZEN SENTER
  NYHETER
  KONTAKT OSS
  BLI MEDLEM?